| Najumuddin Faraj Ahmad «Mulla Krekar» |
|||
|---|---|---|---|
Mulla Krekar under en demonstrasjon i 2012.
|
|||
| Født | 7. juli 1956 (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf | ||
| Nasjonalitet | Irakisk | ||
| Språk | Kurdisk, farsi, arabisk, norsk, engelsk | ||
|
|
|||
Mulla Krekar, egentlig Najumuddin Faraj Ahmad[1] (arabisk: نجم الدين فرج أحمد), mer kjent som (kurdisk: مەلا کرێکار, arabisk: الملا كريكار) (tittelen mulla har ingen formell betydning) (født 7. juli 1956)[2] er en iraker av kurdisk opphav bosatt i Norge. Ahmad kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Han har kone og fire barn, som alle har fått innvilget norsk statsborgerskap, men han har ikke fått innvilget sin egen søknad.
Krekar har siden 7. desember 2006 stått oppført på FNs liste over personer tilknyttet al-Qaida.[3][4] Den 26. mars 2012 ble han i Oslo tingrett dømt til 5 års fengsel for terror- og drapstrusler,[5] og påfølgende dag ble han pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste.[6]
Den 26. februar 2015 ble Mulla Krekar arrestert mistenkt for brudd på Straffelovens § 140, etter uttalelser i Dagsrevyen den 25. februar 2015.[7] Paragrafen forbyr oppfordring til straffbar handling.
Innhold
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ahmad ble født i en landsby nær byen Halabja. Etter å ha fullført videregående studerte han arabisk og naturvitenskap ved de kurdiske universitetene i Suleimania og Arbil. Han var en stund med i en marxistisk studentorganisasjon, og det var der han traff sin framtidige kone, Rohkosh. Ahmad ble etterhvert misfornøyd med de marxistiske løsningene. Han leste islamsk litteratur på fritiden, begynte å gå i radikale moskeer og sluttet seg til den radikale islamistiske retningen salafisme. Etter avsluttet utdannelse reiste Ahmad til Pakistan hvor han ble ansatt som lærer ved et teknisk universitet i Peshawar. Han drev også et losjihus for islamske mujahedin på vei til eller fra Afghanistan.
Ansar al-Islam[rediger | rediger kilde]
I 1991 vendte han tilbake til Kurdistan-Irak, der folk hadde gjort opprør mot den irakiske regjeringen. Ahmad/Krekar ble med i IMK (Islamic Movement of Kurdistan) en av de kurdiske gruppene som kjempet mot Ba\’athregimet, Da den internasjonale støtten til opprøret uteble, rykket Saddam Husseins republikanske garde snart inn i området igjen og flere millioner kurdere flyktet. Ahmad tok i 1991 med seg sin familie til Norge,[8]der kona og barna fikk innvilget asyl. Selv innledet Ahmad en pendlertilværelse mellom Norge og Kurdistan-Irak der han deltok i oppbyggingen av ekstreme islamistiske grupper som hadde brutt ut av IMK.
I 2001 ble flere slike smågrupper slått sammen til organisasjonen Ansar al-Islam, og Ahmad som nå var blitt kjent som mulla Krekar, ble organisasjonens leder. Ansar al-Islam okkuperte et område på grensen mellom irakisk og iransk Kurdistan. Gruppen gjennomførte i 2001-2003 en rekke massakrer og terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, først og fremst partiet PUK. Myndighetene i Irak hevder Krekar var ansvarlig for disse udådene, og krever ham utlevert.
Under den amerikanske invasjonen av Irak i mars 2003 ble Ansar al-Islams enklave erobret av PUK-styrker med amerikansk flystøtte. I februar 2004 ble begge de kurdiske partiene PUK og KDPs feiringer av id-festen i Arbil utsatt for selvmordsbombere som drepte 109 mennesker og lemlestet mer enn 200 andre. Organisasjonen Ansar al-Sunnah tok på seg ansvaret for udåden og hevdet at den ble utført «til støtte for våre brødre i Ansar al-Islam».
Prosesser mot Krekar[rediger | rediger kilde]
Som ledd i «krigen mot terror» anklaget amerikanske myndigheter i 2002 Ansar al-Islam for å være bindeledd mellom al-Qaida og Saddam Husseins Baath-regime i Bagdad. Krekar, som fortsatt pendlet mellom Irak og Norge, ble arrestert i Nederland der han satt fire måneder i fengsel før han i januar 2003 vendte tilbake til Norge. Her ble han flere ganger arrestert og avhørt av Politiets sikkerhetstjeneste, som mistenkte Krekar og Ansar al-Islam for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Saken ble overført til Økokrim, som henla den, blant annet av hensyn til vitnenes sikkerhet.
Daværende kommunalminister Erna Solberg instruerte UDI og UNE om å fatte vedtak om å utvise Krekar fra landet, på grunnlag av at han utgjør en fare for rikets sikkerhet. Advokat Brynjar Meling brakte på Krekars vegne utvisningsvedtaket inn for Oslo tingrett, og fikk støtte fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. Utvisningsvedtaket mot Krekar ble opprettholdt i Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. For Høyesterett var det advokat Harald Stabell som førte saken for Krekar. Høyesterett fastslo i november 2007 at domstolene hadde full prøvingsrett, og at det var fremlagt tilstrekkelig bevis for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare for rikets sikkerhet.
Advokat Brynjar Meling gikk også på vegne av Krekar til injuriesak mot Carl I. Hagen, som hadde betegnet Krekar som terrorist. Retten slo fast at Hagens uttalelse ikke var injurierende. Irakiske kurdere bosatt i Norge demonstrerte mot Krekar under rettssaken.
Høsten 2005 truet Krekar på TV-kanalen al-Jazeera med terroraksjoner i Norge dersom han blir utlevert. Krekars advokat, Brynjar Meling, sa etterpå at Krekars uttalelser er tatt ut av sin sammenheng, og mener uttalelsene er blitt feilaktig gjengitt i norske medier.
Daværende Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet 28. oktober 2005 at Norge fortsatt ønsker å utvise mulla Krekar. Utvisningsvedtaket blir imidlertid ikke gjennomført før norske myndigheter kan få på plass en avtale med irakiske myndigheter der det garanteres at Krekar ikke vil bli henrettet eller torturert. Får ikke norske myndigheter en slik garanti fra irakiske myndigheter, vil det være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser å sende ham tilbake.
Det har svekket muligheten for utlevering at Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble henrettet den 30. desember 2006, og at 13 medlemmer av Ansar al-Islam var henrettet i Nord-Irak tidligere samme år.
I mars 2006 gjentok Krekar offentlig sin støtte til Osama bin Laden og erklærte at islam er i krig med Vestens sivilisasjon.
I desember 2006 var Krekar oppført som terrorist på en liste offentliggjort av amerikanske myndigheter.[9] Det hevdes bl.a. at han har overført penger til terrororganisasjonen Ansar al-Sunnah, en videreføring av Ansar al-Islam som Krekar tidligere var leder for.
FNs sikkerhetsråd førte samtidig Krekar opp på sin liste over aktive støttespillere for Al-Qaida.[10]
I juli 2011 ble Krekar tiltalt for drapstrusler mot Erna Solberg.[11]
I mars 2012 ble Krekar dømt til 5 års fengsel for brudd på straffelovens paragraf 99, 227 og 147 a, noe han anket på stedet.[12] 27. mars ble Krekar pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste i sin leilighet på Tøyen i Oslo.[6]
I februar 2013 tok statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Pål Lønseth, opp returnering av Krekar i sine samtaler med de kurdiske selvstyremyndighetenes innenriksminister Abdul Karim Sinjari. Han uttalte da om en retur at «Det er ikke umulig, men fortsatt en utfordring. Derfor er det viktig for meg å å holde trykket på dette arbeidet oppe».[13]
I november 2015 ble Krekar på nytt arrestert, denne gang mens han satt fengslet i Kongsvinger.[14] Italienske myndigheter anklager ham, og krever ham utlevert.[15] Han er påstått å være involvert i terrorplanlegging sammen med 17 andre pågrepne personer, som skal være organisert i en gruppe Rawti Shax (også kalt Didi Nwe[16]).[17] Den italienske politiorganisasjonen Raggruppamento Operativo Speciale (ROS) hevder at gruppen er en videreføring av gruppen Ansar al-Islam og at den er «Jihad på web».[18] Det påstås at gruppa skulle angripe den britiske ambasaden i Oslo.[19] Det er arrestert eller krevd utlevert i alt 17 personer, 16 kurdere og en fra Kosovo, hvor syv av dem ble pågrepet i Italia.[20] En terrorcelle i byen Merano i Trentino-Syd-Tirol skal ha stått bak planene.[21] Påstanden er at Krekar skal ha kontrollert gruppen via chattemeldinger, blant annet via Paltalk, og at dette skal ha startet i 2011.[22]
Den 17. mars 2016 ga lagmannsretten Krekar medhold i hans anke mot dommen i Oslo tingrett av 30. oktober 2015, hvor han var blitt dømt til ett og et halvt års fengsel og å betale 75 000 kroner i erstatning for på nytt å ha fremsatt tilsvarende trusler som han tidligere var blitt dømt for. Imidlertid har han fortsatt en rettssak om utlevering til Italia foran seg. Den er berammet til juni 2016.[23]
Krekar og norsk offentlighet[rediger | rediger kilde]
Krekar kom i offentlighetens søkelys i 2002, og har siden blitt intervjuet av en rekke medier og deltatt på debattmøter om temaer som islam og integrering, situasjonen i Irak, terrorisme og sin egen sak. En stort anlagt artikkel i Morgenbladet beskrev ham som «Norges folkekjære fundamentalist».[24]
I 2004 deltok Krekar og Shabana Rehman på samme debattmøte. Ved møtets avslutning tok Rehman ordet og fikk lokket Krekar opp på podiet, under påskudd av at hun skulle foreta en «satirisk test» om han vitterlig var en fundamentalist. Da han kom opp på scenen tok hun tak rundt ham og løftet ham i været. Krekar og hans bror ble rasende som følge av dette opptrinnet.[25]
25. januar 2010 ble Krekars leilighet på Tøyen i Oslo angrepet av ukjente bevæpnede menn. Krekar, hans kone, sønn, svigersønn og datter, som var på besøk fra England, var til stede i leiligheten da skudd falt. Krekars svigersønn ble lettere såret i det mulige drapsforsøket.[26] I frykt for nye angrep ble Krekar og hans familie raskt midlertidig forflyttet av politiet til et hotell. De fikk senere tildelt nytt bosted i en kommunal boligblokk i Oslo. Krekar ønsket selv ingen ytterligere tiltak.[27]
I juni 2010 var Krekar invitert til et møte med de utenlandske korrespondenten i Norge. På arabisk erklærte han at dersom han skulle bli drept etter en utvisning fra Norge, ville de ansvarlige selv bli drept; for eksempel av Ansar al-Islam, Al-Qaeda[28] eller hans egne barn.[29] Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet at departementet har avvist et forslag fra Politiets sikkerhetstjeneste om å la Krekar gjennomgå en rettssak i Irak, for deretter å sone i Norge.[30]
Krekar har gjentatte ganger erklært at han ønsker å vende tilbake til Irak. I et intervju med nettstedet Rudaw gjentok han dette i januar 2012.[31] Representanter for det kurdiske regjeringspartiet PUK og det moderate islamistpartiet KIU sier nå[når?] at de ikke har noen rettslig tvist med ham.[trenger referanse]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]
- Med egne ord (selvbiografi), Aschehoug (2004) ISBN 82-03-22968-9
Mulla Krekar fan Club 
Lämna en kommentar